Ferdig?

Nå er jeg ferdig med Dahlske. Det er en rar følelse. Jeg kommer til å savne det. Ikke skole arbeidet nødvendigvis, men alle vennene mine. Fellesskapet vi hadde var helt utrolig, og jeg er usikker på om jeg noengang kommer til å møte på like fantastiske mennesker igjen.
Dessuten kommer jeg til å savne huset jeg har bodd i , og huske tilbake med fryd på alle de gale ting som foregått der.

Men er det ikke bedre å være glad for alle opplevelsene og minnene, enn å være trist for at vi ikke skal leve det samme livet vi har gjort i disse 3 årene, for resten av livet?
Alle menneskene vi har laget relasjoner med gjennom livet, påvirker livet vårt på en eller annen måte. Jeg er sikker på at menneske som har vist seg i mitt liv, har hatt en positiv påvirkningskaraft for meg. Jeg er evig takknemmelig for at jeg fikk lov til å bli kjent med dere, og jeg håper at vi får flere hyggelig minner å tenke tilbake på gjennom sommeren=)

Husk at dere har en spesiell plass i mitt hjerte<3

Peace and summerlove-- ida