Etter skolen gikk jeg til postkassen for å se om jeg hadde fått post. Der fant jeg noe som lignet på en hentelapp! Det tok meg en halv evighet å forståat jeg hadde fått en pakke, og hvor jeg skulle hente den, men det viste seg at hente-pakke-kontoret lå like nede i gaten. Grunnen til at jeg ikke kaller det postkontoret er fordi det ikke var et var et kostkontor. Det var et rom med pakker. Bare pakker.
Da jeg kom inn, så de veldig oppspilte ut og snakket ivrig med hverandre på fransk. Jeg skjønte bare: norvègienne. Ja,ha. tenkte jeg. De har skjønt at jeg er norsk. Sjokk.
Da mannen kom bort til meg med pakken, sputre han om jeg var norsk. Oui, svarte jeg, som sant var. Han forklarte at han samlet på frimerker og spurte om han kunne få mine norske. Jeg ble en smule satt ut, men sa bien sûr. Selvfølgelig kunne han det. Så han begynte ekstastisk å klippe og herje med pakken min, og da jeg fikk den tilbake var det et stort hull i den.
Ja,ja. Spesiellt, tenkte jeg og gikk hjem for å spise hybelmaten pasta. Pasta på fransk måte; den er fersk;)
Pakken inneholdt forresten joggeskoene mine, en ordbok og masse vitaminkapsler. Mamma er visst redd jeg skal bli syk her nede;)
Bon Soirée!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar