Svømmehall i Paris

Jeg tenkte at jeg ville finne en plass hvor jeg kunne ta meg en svømmetur. Da tok jeg turen til nærmeste svømmehall. Alene.. Jeg trodde det skulle gå fint, og at det skulle bli en morsom utfordring. Den Gang Ei.

Da jeg kom inn og hadde betalt, skulle jeg bare finne jentegarderoben. Der var ingen jentegarderobe, det var bare et stort felles område med skifteskap. I tilegg var det sånn 1 km fra skapene til dusjene med åpent plass som jeg må krysse bare i bikini. Dette var alternativt, tenkte jeg mens jeg vurderte sterkt å løpe ut igjen. ANGST. Men jeg ovevant angsten min, gikk bort til et skap, og lukket døren. Plustelig var det noen som banket på døren, jeg åpnet, og der stod en mann. Han ville bare meddele meg at døren var i stykker, og han lurte på om jeg hadde vært der før. Jeg svarte som sant var det hadde jeg ikke. Han forklarte og viste meg hvordan alt fungerte. Til slutt så han at jeg var vakker og alt sånn, så jeg bare lukket døren. Typisk.

Da jeg hadde tatt på meg bikinien, prøvde jeg så godt jeg kunne å dekke meg til med det lille håndkleet jeg hadde med. Det var bare mannen som stod der ute, og jeg småløp litt forbi han, og gikk inn i dame-dusjen, og så til min store forskrekkelse at alle i bassenget kunne se inn i dusjen! Enda mer spesielt, tenkte jeg. Jeg gikk ut til bassenget, og til min store ergrelse og angst så jeg at jeg var den enste som gikk med bikini. Jeg hadde heller ikke kommet med uti vannet, før jeg hørte en fløyte blåse. Det var rart, tenkte jeg. Men så så jeg at badevakten pekte på meg, og pekte på hodet sitt. for det første: Flaut! For det andre: Hæ? Skulle de virkelig tvinge meg til å bruke en BADEHETTE??? Mitt hateplagg nr 1!! I tilegg hadde jeg ingen badehette, så badevakten måtte finne en jeg kunne kjøpe for 5 euro. Det var fem euro mer enn jeg noen gang hadde planer om å bruke på badehette. Kleint, kleint, kleint, kleint. Det er det eneste som kan beskrive hele situsasjonen. Jeg følte meg som jeg var i en av de drømmene man har om å stå naken foran en stor forsamling eller noe. Bare jeg stod uten badehette. I denne situasjonen hadde vært bedre å være naken, føler jeg.

Vakker? I think yes.
Jeg tok noen runder i bassenget sammen med pensjonistene iført denne hetten som fikk hodet mitt til å se ut som en artisjokk, før jeg skyndet meg inn i dusjen. Der fikk jeg visst ikke være alene! Jeg hadde ikke betalt for badehetta enda, og tydeligvis var mannen redd for at jeg skulle stikke av med nydeligheten.Og det var visst viktig for han at jeg fikk betalt, for han kom inn i dusjen til meg og minnet meg på det! Angst.Angst. Angst.

Etter en rask skift, skyndte jeg meg ut av bygnigen før mannen fikk fortelle meg mer om hvor gjerne han ville at jeg skulle komme igjen i morgen. Bien sûr, sa jeg og tenkte; As if. Tror ikke jeg skal svømme mer her.

Ja, ja. Nå er jeg hvertfall en dvaskt svømmebasseng- badehetteangst- erfaring rikere, Det er sikkert mer en deg;)


Ellers går livet i Paris fremover dag for dag. Jeg er på skolen, på café og på Métroen. I kveld skal jeg og Anna på middag sammen med Karen hos en fransk dame som heter Marie. Hot?

(fornøyd nå, John? )

À la prochain, Alors! Biz