ikke den siste trappeturen

I dag var den siste dagen på Sorbonne. Jeg har hatt to eksamener (fransk film og fransk samfunn på 1900 talllet), og har nå skriftelig gramatikk og muntelig igjen. Jeg leser på gramatikk som bare det, og gruer meg som en helt. Så det så.

Jeg har vel kanskje fortalt at jeg hadde 10 trapper opp til klasserommet, som jeg måtte bestige hver morgen FØR kl 8? Ja, jeg vet; For en umenneskelig påkjenning! Men av en eller annen grunn lever jeg enda. Greit nok at jeg får utsikt til eiffeltårnet og taktoppene i paris. blabla. Poenget er; jeg trodde at jeg hadde slitt meg opp disse trappene for siste gang i dag, siden det var siste skoledag. Så feil kan man ta. Det viser seg nemmelig at jeg skal ha muntelig i det samme klasserommet! Jeg kjenner jeg blir sliten allerede..