Fitore

I går sa Lise Marie, Ingrid og meg farvell til Fitore. Hun skal nemmelig i garden. For å beskytte Kongen. Det var sinnsykt trist å reise fra henne. Vi gråt. Jeg ser henne ikke før jul. Ikke at det er ekstremt lenge til, men når man er vant til å se hverandre hver dag blir det faktisk litt trist. Huff.

Livet er litt spesielt noen ganger, og man trenger ikke alltid være like glad for hva som skjer. Men jeg må bare bli vant til slike overganger, for jeg har følelsen av at liver kommer til å være fylt av dem.

Fitore er tøff, søt og ekstremt snill. Skulle ønske jeg hadde sagt det til henne litt flere ganger før hun reiste. Jeg er så stolt av at henne. Savner henne allerede..

Det regner i dag. figures.