Man vet man er blitt pariser når..

Nå har jeg bodd i Paris i nesten 4 måneder, og livet i Norge er ikke helt likt det livet jeg lever i Paris. Jeg har forandret meg, uten å legge merke til det.

• Man blir irritert hvis det er noen som kommer borti deg uten å si Pardon
• Tempoet på gangen er 10 ganger raskere fordi man må keep up med alle parisere som haster rundt
• Man synes det er lenge å vente 3 minutter på neste métro
• Det er naturlig å gå inn på en overfull métro
• Intimgrensene har blitt redusert etter daglige opphold på trange plasser sammen med mange andre
• Man irriterer seg grønn over turister som går rundt og tar bilder av alt. Spesielt amerikanere som snakker megahøyt og nordmenn og svensker som ser ut som de har kledd seg for en tur på vidda
• Man man blir overrasket når man kommer til en plass kl midt på natta, og man ikke kan finne en butikk som er åpen.
• Man hever skuldrene og bruker alltid hendene når man prater.
• Man ler av turistene på abbesses-métrostoppet som går trappene i stedet for å ta heisen.(det er ca 7 etasjer med trapper)
• Man kan gå langt ut på dagen på bare en croissant og en liten café express.
• Å hilse med kyss på kinnene og si ca va? er det mest naturlige i verden
• Man tenker fransk setningsoppbygning, og når man snakker norsk høres det veldig rart ut.
• Man glemmer norske ord, og hvertfall engelsk.
• Man blir ikke sjokkert lenger hvis man hører at noen akkuratt fikk rivd av armen sin på métroen.
• Man er alltid hvertfall 10 min for sen til alt.
• Man glor ikke lenger overasket på sex-shops når man er på pigalle
• Man gisper ikke lenger høyt og sier Åh, så fint! når Eiffeltårnet blinker. Man tenker det heller inni seg
• Man vet at man ikke skal begynne å snakke med folk som går rundt med en tiggerkopp og spør deg om du snakker engelsk
• Man blir irritert, og ikke fasinert, når det kommer gatemusikkanter med sure instrumenter og rustne stemmer inn i métrovognen som man sitter i
• Man ler av vitsene og diktene på métroen
• Man sitter oftere på café og drikker kaffe eller vin, enn man sitter hjemme i sin egen leilighet.
• Man bruker litt mer penger enn man burde på sko. Men hvem kan vel motstå det når man er omringet av så mange vakre sko?
• Hvis man er trist, kan man bare se rundt seg på de vakre omgivelsene, så blir man glad igjen. Hva har man egentlig være trist over når man bor i paris?
  
• Man tenker: Det er Paris, og så er det resten av verden.