Hun så solen som skinte på taktoppene da hun åpnet døren den morgenen, og det luktet vår. Parisvår. Bekledd i sorte ballerinas og en rød trench vandret hun oppover gaten hun bodde i. På butikken på hjørnet kjøpte hun en kaffe før hun gikk videre. Solen varmet henne i ansiktet, og trærne ved veien var grønne. Fuglene sang, og gav henne sommerstemning. Da hun kom frem til parken, ble hun omringet av lukten av syriner. Hun slo seg ned på benken nærmest fontenen. Det var en stor fontene som kastet mange liter vann opp i luften hvert sekund. Hun likte lyden av vannet, så hun lukket øynene og bare hørte. Hun hørte på vannet, hørte små barn snakket fransk mens de sprang etter hverandre og lekte, hørte stemningen av våren som lå over parken. Da hun åpnet øynene, så hun på vannstrålene fra fontenen. Da så hun det; regnbuen som speilet seg i vanndråpene! Det var fantastisk fint tenkte jenta og smilte for seg selv.
3 kommentarer:
*Smile for seg selv*
En fin fin skildring...
Så herlig du skriver Ida! ^^ Har vel sagt det før, men du burde skrive Paris-skildringer for et blad! En egen liten spalte med vakre skildringer fra Paris, om Paris, og av en pariser :)
ah, vår! :)
Legg inn en kommentar